"Man må ha en plass å bo": En sosiologisk studie av vanskeligstilte i et boligeierland

Gjennom øynene til mennesker som strever i det norske boligmarkedet, spørres det i rapporten hva bolig og hjem betyr i menneskers liv, og hva det å ha en utfordrende boligsituasjon innebærer for enkeltmenneskers og familiers sosiale velferd, i bred forstand. Utgangspunkt for analyse og drøftinger er eierlinjen i den norske boligpolitikken. Vi har gjennomført 27 kvalitative intervjuer med mennesker som er vanskeligstilte i boligmarkedet. Vi har blant andre snakket med flyktningfamilier, rusavhengige, personer med psykisk lidelse, utskrevne fra fengsel, uføretrygdete, enslige forsørgere og mennesker med svak økonomi. Vi har etterstrebet variasjon blant informantene. Det som er felles for dem er at de er avskåret fra å eie bolig, i «boligeierlandet» Norge, og at de opplever å ha en utfordrende boligsituasjon. Deres alternativer er å leie bolig privat eller av kommunen. Vi har fokusert på hva boligsituasjonen har å si for blant annet identitetsdannelse, opplevelse av stigma og av medborgerskap. Tilnærmingen har vært «nedenfra»: Det er deres egne levde liv, deres «livsverdener», ønsker, verdsettinger og utfordringer, som har stått i sentrum for analysene, samtidig som vi kobler dette med boligsektorene og boligpolitikken. Intervjuene er gjennomført i Oslo og Stavanger, som har landets antakelig to mest pressete boligmarkeder. Vi har i tillegg intervjuet fire ansatte i de to kommunenes boligtjenester.Husbanke